Tema: Byggeforskrifter, Dør og Vindu

Er du kjent med byggeforskriftene tilknyttet dør og vindu? Oppdatert kunnskap gir både tryggere og mer kostnadseffektive løsninger.

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven (PBL) er en rammelov for all byggevirksomhet i Norge. De overordnede og de generelle kravene i PBL er utdypet i en rekke forskrifter og veiledninger, deriblant:

  • Tekniske forskrifter til PBL, (TEK10)
  • Veiledning til teknisk forskrift (2015)

Den 1. januar 2016 ble Teknisk Forskrift til Plan- og Bygningsloven (TEK) endret. Teknisk forskrift gir i hovedsak generelle funksjons- og ytelseskrav. Kravene anses som oppfylt dersom detaljreglene samsvarer med enten Norsk Standard (NS), en likeverdig standard eller Europeisk Teknisk Godkjenning.

Krav til U-verdi

Vinduer og dører utgjør et betydelig varmetap i hus og bygninger som tidligere er bygget. Selv om vinduene i en vanlig bolig kun utgjør 5-10% av boligens utvendige flate, står vinduene for opptil 40% av varmetapet.

En bolig med små vindusflater vil dermed ha mindre varmetap enn en tilsvarende bolig med store vindusflater.

Større vinduer plassert mot sør utnytter solvarmen. Derfor er det viktig å planlegge plasseringen av store og små vinduer i boligen, slik at varmetapet blir minst mulig.

Et vindu skal:

  • Slippe inn mest mulig dagslys
  • Slippe ut minst mulig varme
  • Slippe inn solstråling som kan redusere varmebehovet
  • Reflektere solstråling som forårsaker overoppvarming
  • Ikke forårsake problemer med trekk/dårlig varmekomfort

De nye energikravene i byggteknisk forkskrift TEK10 trådte i kraft 1.januar 2016 (energikravene i TEK17 er uendret). Nye energirammer for utvalgte bygningskategorier:

I følge veiledningen til teknisk forskrift for Plan- og Bygningsloven skal samlet glass- vindus- og dørareal utgjøre maksimalt 25% av bygningens oppvarmede areal.

I forskriftene settes et hovedkrav om at veid snitt av U-verdi for vinduer og dører i nye bygninger skal være mindre enn eller lik 0,8 (tidligere krav: 1,2).
Det kreves altså ikke at hvert enkelt vindu skal ha lavere U-verdi enn 0,8, men at snittet blir 0,8 eller bedre.

For å følge de nye kravene har produsentene fått frem vindusløsninger som holder de nye kravene basert på 3-lags energiglass. Rommet mellom glassene fylles med for eksempel argongass som reduserer varmetapet ytterligere.

Til et nytt bygg skal U-verdiene på hvert enkelt vindu og dør kunne dokumenteres. Den anbefalte beregningsmetoden som legges til grunn for dokumentasjonen er en europeisk norm som benevnes EN-ISO-10077-1 og EN-ISO-10077-2.

Med vinduer som tilfredsstiller de nye kravene er kaldras fra vinduet nærmest eliminert (kaldras er nedkjølt luft fra vinduet som synker mot gulvet og oppleves som trekk).
Komforten blir betydelig bedre med godt isolerte vinduer, spesielt med sittemøbler plassert ved vinduene. Når det ikke kommer kaldras fra vinduene, trenger ikke temperaturen ellers i rommet være så høy.

I fremtiden vil det trolig bli mer aktuelt å benytte vinduer med enda lavere U-verdi enn dagens krav.

Merk: Fra og med 1.januar 2018 fikk bygninger med laftede yttervegger egne minimumskrav til energieffektivitet. Det ble også da mulig å omfordele varmetapet.

Hensyn ved plassering i konstruksjonen

Krav til bedre isolerte yttervegger gir økte veggtykkelser. Det gir mulighet for å plassere vinduet lengre inn i veggkonstruksjonen.
For bedre isolerte vinduer gir dette redusert risiko fr utvendig kondens, fordi utvendig glassflate blir mer skjermet og dermed noe varmere.
Behovet for vedlikehold vil også begrenses i og med at vinduet blir mer beskyttet for vær og vind.

Plasseringen gir derimot redusert soloppvarming og høyere risiko for fuktskader i veggkonstruksjonen. Tettingen rundt vinduet må dermed utføres helt vanntett – under sålbenkbeslaget bør det benyttes en solid membranløsning.

Tradisjonell plassering av vinduer ytterst i konstruksjonen gir bedre fuktsikkerhet og mest solvarme inn i rommet gjennom vinduet. For vinduer med lav U-verdi ned mot 1,0 er det imidlertid fare for utvendig konsens ved denne plasseringen. Utvendig kondens oppstår som regel høst og vår ved høy luftfuktighet, lave nattemperaturer og klar himmel.
Samtidig vil denne plasseringen gi mer slitasje og dermed et større vedlikeholdsbehov enn m vinduet trekkes lengre inn i konstruksjonen.

Krav til dagslystilgang

Alle rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys uten sjenerende varmebelastning - Med mindre oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet.

Som en forenkling kan man anta at kravet er oppfylt dersom man benytter et vindusareal tilsvarende 10% av gulvflaten i rommet.

Vindusglasset bør slippe inn mest mulig lys og minimum 50% (dette gjelder i boliger, skoler, næringseiendommer etc. Vindusglasset bør også:

  • Holde varmen inne om vinteren og ute om sommeren
  • Dempe støy
  • Virke brannhemmende

Optimera Vindu og Dør

Optimera er spesialister på dører og vinduer, og vi utfører også servicetjenester. For å sikre rask levering, har vi etablert et stort dør- og vinduslager hvor vi lagerfører et omfattende utvalg produkter (blant annet inner- og ytterdører, takvinduer, karmer og utforinger).
Vi kan ta ansvaret for at du får levert dører og vinduer med riktige spesifikasjoner, til avtalt til og på rett sted:

  • Dører og vinduer i alle kvaliteter, med ferdige utforinger og listverk
  • Vi bruker sertifiserte spesialister med høy kompetanse innen tekniske krav og energieffektivitet
  • Vi leilighetspakker prosjektleveransen
  • Vi kan også mellomlagre varene

Krav til lyddemping

Bygning og/eller bruksområde som er en del av en bygning, skal beskyttes mot støy og vibrasjoner utenfra eller som oppstår ved forventet bruk av bygningen.

Det skal legges spesielt vekt på brukernes behov for tilfredsstillende lydforhold ved arbeid, søvn, hvile og rekreasjon.

I bygning med brukerområde der det normalt vil være spesielt høyt lydnivå, skal det legges vekt på avskjerming. Avskjermingen skal avverge vesentlig støyplage, herunder stressreaksjoner, på grunn av støy i annet brukerområde og utendørs støy.

For å oppnå tilstrekkelig støydemping, kan det være nødvendig å ta spesielt hensyn i forbindelse med selve innbyggingen og i valget av vindusvariant.

Krav til rømningsvei

Brannceller skal ha tilstrekkelig antall, og minst to utganger til rømningsvei.

I etasjer eller plan hvor vindu er eneste direkte rømingsvei, skal minst hvert andre rom ha vinduer som tilfredsstiller kravene til rømningsvei.

Vindu som skal regnes som rømningsvei, skal i åpen stilling ha en fri åning hvor høyde og bredde til sammen utgjør minst 1,5 m. Bredden skal være minst 50 cm og høyden minst 60 cm.
Vinduets underkarm skal ikke være mer enn 1,0 m over gulvet, hvis det ikke er tatt forholdsregler for å lette rømning gjennm vinduet.

Rømning gjennom vinduet kan skje ut i det fri dersom høyden over terrenget ikke overstiger 5,0 m, eller dersom vinduet er tilgjengelig for brannvesenets materiell. Rømningsvei maks. 1,0 m.

Krav til innbruddsikring

Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemd (FG) stiller krav til at avlåsning skal ligge på et nivå som vanskeliggjør de fleste typer innbruddsforsøk. Myndighetene stiller også krav til dører for å ivareta personsikkerhet ved rømning under brann.
Disse kravene har prioritet foran FG-avlåsning.

Dette løses ved at bygningen er låst med FG-godkjente låsenheter når det ikke befinner seg noen personer i bygget. Når det er mennesker til stedet i bygget, er FG-låser i rømningsveier ulåst og dører som må stå låst har beslag tilpasset rømningskrav.

Det holder ikke bare å skifte ut låskassen når sikkerheten skal forbedret: En forsikringsgodkjent låsenhet består av:

  • FG-låskasse
  • FG-aluttstykke
  • FG-sylindersett
  • I tillegg stilles det krav til innfestingen av døren.

Tips:

Hvis du vil sjekke om det sitter en FG-godkjent lås i døra, kan du sjekke om det går an å vri nøkkelen helt rundt før du tar den ut av sylinderen. En FG-godkjent lås krever nemlig 360 grader dreining av sylinderen.
Hvis du bare kan vri nøkkelen et lite stykke før reilen går ikke lås, er låsen altså ikke FG-godkjent.

Gjennom vår serie av temahefter finner du informasjon om de forskjellige bygg-tekniske utfordringene i henhold til gjeldende standarder og forskrifter, samtidig som du til enhver tid er oppdatert på nye produkter og løsninger.

Vi vet at oppdatert kunnskap gir tryggere og mer kostnadseffektive løsninger. Serien av temahefter er derfor tilrettelagt for aktiv bruk både under planlegging av prosjekter og ute på byggeplass.

Se alle temahefter

Andre nyheter

Regelverk ved takarbeid

Vet du hvilke krav og regler som gjelder for legging av tak?

Tørr byggeprosess - Innvendige arbeider

Mer ekstremvær krever bedre fuktbeskyttelse. Samtidig gjør strengere energikrav at det tar lenger tid å tørke ut fuktighet, og gir større risiko for fuktskader.

1000 kjøkken til Kværnerbyen

1000 kjøkken har funnet veien til Kværnerbyen i Oslo. Entreprenøren fremhever Optimera som den flinkeste på kjøkkenleveranser.