Regelverk ved takarbeid

Vet du hvilke krav og regler som gjelder for legging av tak?

Byggevarebransjen er i stadig utvikling, og endringer i produkter og forskrifter skjer kontinuerlig. Oppdatert kunnskap gir både tryggere og mer kostnadseffektive løsninger.

Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven (PBL) er en rammelov for all byggevirksomhet i Norge. De overordnede og de generelle kravene i PBL er utdypet i en rekke forskrifter og veiledninger, deriblant:

  • Tekniske forskrifter til PBL, (TEK10)
  • Veiledning til teknisk forskrift (2015)

Den 1. januar 2016 ble Teknisk Forskrift til Plan- og Bygningsloven (TEK) endret. Teknisk forskrift gir i hovedsak generelle funksjons- og ytelseskrav. Kravene anses som oppfylt dersom detaljreglene samsvarer med enten Norsk Standard (NS), en likeverdig standard eller Europeisk Teknisk Godkjenning.

Krav til produktdokumentasjon

Alle byggevarer skal ha produktdokumentasjon som dokumenterer hvilke egenskaper og ytelser en byggevare har. Merk: Produktdokumentasjonen er noe annet enn den tekniske dokumentasjonen.

Produktdokumentasjon vs. Teknisk dokumentasjon

Teknisk dokumentasjon: Gir grunnlaget for produktdokumentasjonen. Den består av rapporter fra blant annet innledende typeprøving, beregninger og beskrivelse av byggevaren.
Den tekniske dokumentasjonen eies av produsenten og det er ikke meningen at den skal sirkulere med byggevaren.
Den skal midlertidig være tilgjengelig for tilsynsmyndigheten for byggekvalitet «DIBK».

Produktdokumentasjonen: En fremstilling av informasjon om produktets samsvar med krav som settes til byggevarer. Denne skal følge byggevaren.

Benytter du Optimeras dokumentasjonsløsning, er du til enhver tid sikret nødvendig dokumentasjon på de produkter du benytter i ditt prosjekt. Ler mer om dokumentasjon her.

Egnet bruksområde

Mange produsenter bestiller SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning, som dokumentasjon på at produktet er egnet for et angikk bruksområde, og angir blant annet produktegenskaper og forutsetninger for riktig bruk (montasje etc.). Kravene til produktenes egenskap kan være mange og det er derfor viktig å benytte velprøvde produkter med gode og solide testresultater.

Brannteknisk klassifisering

Det er to kategorier branntekniske egenskaper som er vesentlige i henhold til TEK10:

  • Bygningsdelers brannmotstand
  • Materialers egenskaper ved brannpåvirkning

Krav til bygningsdelers brannmotstand bestemmes ut fra bygningers brannklasse (som en følge av konsekvensen ved svikt i bygningsdelen). Tilstrekkelig bæreevne og stabilitet ansees å være ivaretatt når bygningsdelers brannmotstand er i samsvar med tabellen nedenfor:

Klassifisering av taktekking

Takkonstruksjoner er å anse som sekundært bærende bygningsdel, når den ikke er den del av byggets hovedbæresystem eller medvirker til å stabilisere dette.

Taktekking klassifiseres med hensyn til antennelighet og flammespredning med klassebetegnelsen B Roof (BW), tidligere brannklasse Ta.

For småhus kan taktekkingen likevel være uklassifisert der avstanden mellom de enkelte bygninger er minst 8m. Med småhus forstås eneboliger, tomannsboliger og andre lave bygninger med et lite antall mennesker.

Vind- og snølast

Lastvirkninger

Takkonstruksjoner må i Norge dimensjoneres i forhold til snølast. De statiske beregningene av den bærende konstruksjonen gjøres på bakgrunn av denne lasten sammen med takets egenlast.

Snølasten beregnes etter målinger som er gjort på flere steder, i alle våre kommuner. Det beregnes etter retur-perioder på 5, 20 og 50 år. Det er mest vanlig å benytte 5 års returperiode, mens 50 års returperiode bare benyttes i helt spesielle tilfeller.

Fordeling av lasten beregnes etter taktype og belastningsprinsipper i:

  • NS-EN 1991-1-1:2002+NA:2008
  • NS-EN 1991-1-3:2003+NA:2008 for snølaster

Forankring og avstivning av tak og vegger beregnes på bakgrunn av påkjenninger fra forventet vindlast. Her er det flere faktorer som spiller inn – i NS-EN 1991-1:2002+NA:2008 er det tabeller og kurver som benyttes som beregningsgrunnlag.

Innfesting og taktekking

For beregnings av innfesting av taktekking er det utarbeidet ny vindlaststandard, NS-EN 1991-1-4:2005+NA:2009. Standarden er komplisert, men har en forenklet beregningsmodell i Tillegg E. Denne kan benyttes når det gjøres spesifikke beregninger.

TEK10 § 10-3 omhandler nedfall fra byggverk og sier også at det skal sikres mot nedfall av bygningsdeler som for eksempel taktekkingen. Flere leverandører ir også råd og veiledning om innfesting av taktekket.

Krav til snøsikring

TEK § 10-3 omhandler nedfal fra byggverk og sier følgende om snøsirking:

«Byggverk skal sikres slik at is og snø ikke kan falle ned på steder hvor personer kan oppholde seg.»

Byggdetaljer 525.931 omhandler snøfangere for kalde og luftede skrå tak. Bladet viser dimensjonering og innfesting av snøfangere plassert nederst på mindre tak, eller montert i flere rader på store tak, på tak med glatt tekning eller på tak med stor snølast.

Det er viktig å merke seg at sikkerhetsutstyr for arbeider på tak, for eksempel gangbaner og takstiger, ikke regnes som snøfangere. Taktekkets ruhet vil sammen med takvinkel være avgjørende for hvordan man sikrer mot nedfall av is og snø. Her er produsentenes friksjonskoeffisien avgjørende ved beregninger av for eksempel konsollavstand. Generelt kan en si at ru overflater gir økt trygghet.

Krav til energibruk

Beregning av varmeisolasjon

Forskriftene stiller strenge krav til takets maksimale U-verdi (U-verdien angir en bygningsdels varmeisolerende evne).

For rom som skal ha en temperatur på mer enn 20°C er U-verdikravet til takkonstruksjonen satt til 0,13 W/m²K. I praksis betyr det at tykkelsen på isolasjonen i taket på være 30-35 cm.

Ønskes det å gjøre en omfordeling hvor det bygges i forhold til et samlet netto energibehov, er minstekravet til U-verdi for taket 0,18 W/m²K.

I en forenklet beregning kan det regnes ut minimum tykkelse  på varmeisolasjonen ved å dividere isolasjonens varmeledningsevne  på på 0,035 W/m K med U-verdien , altså: .

Beregningen tar ikke hensyn til at andre materialer kan virke isolerende (for eksempel takbord) eller varmetap ved overgangsmotstand og kuldebroer, da størstedelen av temperaturfallet skjer nettopp over isolasjonen.

Beregning av tetthet

Også når det gjelder tetthet stiller forskriftene strenge krav. Disse kravene er ytterligere forsterket i TEK10 Rev.

I tabellen under er det oppgitt hvilke lekkasjetall som maksimalt kan tillates. Lekkasjetallet uttrykkes i luftvekslinger pr. time ved 50 på trykkforskjell. Kravet gjelder for hele bygget.

Arbeidsmiljøloven

 

Taksikkerhet: Taksikringsprodukter som takstiger, plattformer etc. er ikke en del av PBL. Disse produktene er lagt inn under Arbeidsmiljøloven og reguleres ved Forskrift med bestillingsnummer 500 (samme som for stillas og stiger). Merk: Det skal kun benyttes typegodkjent utstyr.

Målsetting: Målet med forskriftene er å sikre arbeidstakere mot fall og fallende gjenstander ved arbeid på fasader, tak og andre konstruksjoner.

HMS-krav

Det er de senere årene blitt stadig mer fokus på HMS i byggebransjen, noe som har ført til svært mange krav og detaljer å forholde seg til. De fleste produsenter har gode hjemmesider med mange gode tips og informasjon. Det finnes også en rekke bransjerettede nettsteder der du vil finne sikkerhetsblader, FDV- og HMS-dokumentasjon.

Arbeidstilsynet har en rekke forskrifter som er viktige å ha kjennskap til ved arbeider på tak. Noen eksempler på dette er: Forskrift 235 om Abest, 500 om stillaser og stiger, og 531 om tungt arbeid.

Sikringstiltak

Ved arbeid på skråtak er det spesielt viktig med sikring. En ryddig arbeidsplass og gode sikringstiltak er din beste forsikring. Derfor anbefaler vi at det ikke slurves med kravene til sikkerheten.
Husk alltid også å benytte personlig verneutstyr.

Tungt og ensformig arbeid på tak

Arbeid på skråtak kan ofte bli ensformig og tungt. Det er derfor viktig å variere arbeidsstillingen. Arbeidstilsynet mener at arbeidet bør utføres slik at tunge løft og bæring bør unngås. Dette kan gjøres ved å sette inn tiltak som transportbånd eller annen form for maskinell fordeling av takstein på tak.

Derimot er det restriksjoner der det er benyttet asbest i produktene, som for eksempel eternittbaserte takplater; det krever en egen søknad til Arbeidstilsynet.

Temahefte Tak

Gjennom vår serie av temahefter finner du informasjon om de forskjellige bygg-tekniske utfordringene i henhold til gjeldende standarder og forskrifter, samtidig som du til enhver tid er oppdatert på nye produkter og løsninger.

Vi vet at oppdatert kunnskap gir tryggere og mer kostnadseffektive løsninger. Serien av temahefter er derfor tilrettelagt for aktiv bruk både under planlegging av prosjekter og ute på byggeplass.

Se alle temahefter

Andre nyheter

Byggeforskrifter, Dør og Vindu

Er du kjent med byggeforskriftene tilknyttet dør og vindu? Oppdatert kunnskap gir både tryggere og mer kostnadseffektive løsninger.

Tørr byggeprosess - Innvendige arbeider

Mer ekstremvær krever bedre fuktbeskyttelse. Samtidig gjør strengere energikrav at det tar lenger tid å tørke ut fuktighet, og gir større risiko for fuktskader.

1000 kjøkken til Kværnerbyen

1000 kjøkken har funnet veien til Kværnerbyen i Oslo. Entreprenøren fremhever Optimera som den flinkeste på kjøkkenleveranser.