1.1 millioner svensker får støtte. I Norge er det kun 22.000

Aslaug Koksvik, bransjedirektør for Virke byggevarehandel

– Et ofte brukt argument mot innføring av ROT-fradrag i Norge er at ordningen i liten grad treffer «vanlige folk», og i større grad gagner dem som allerede har økonomisk handlingsrom til å gjennomføre energitiltak.

– Finansdepartementet har også uttrykt skepsis, hovedsakelig fordi de vurderer ordningen som et betydelig skattetap, uten å legge tilstrekkelig vekt på de potensielle samfunnsgevinstene – som økt sysselsetting, bedre vedlikehold av boligmassen og redusert energiforbruk.

– Regjeringen viser til at Enova allerede tilbyr støtteordninger, men disse er lite kjent blant folk flest, og tilskuddene er såpass begrensede at de sjelden utgjør et reelt insentiv for å «ta opp hammeren».

Tror du vi får rot-fradrag?

– Skal vi nå de strømsparemålene politikerne selv har satt, er et grønt ROT-fradrag et nødvendig virkemiddel. Et slikt fradrag vil gjøre det økonomisk mulig for flere huseiere å investere i tiltak som etterisolering, utskifting av vinduer og andre energieffektiviseringstiltak. Vi opplever økende forståelse for dette blant dagens politikere.

– Et grønt ROT-fradrag vil også ha en sosialt utjevnende effekt. I pressområder, særlig i sentrale deler av landet, kan slike investeringer ofte lønne seg gjennom økt boligverdi. I store deler av landet ellers gir imidlertid ikke dagens boligmarked samme verdistigning, og uten et økonomisk insentiv som ROT-fradrag, blir det vanskeligere å motivere til nødvendige tiltak.

Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft, Huseierne

Hvorfor har vi ikke rot-fradrag i norge?

– Dette har ikke blitt prioritert politisk – trolig fordi vi mangler god nok oversikt over kostnader opp mot den samfunnsmessige gevinsten. I tillegg finnes det en motvilje, både blant enkelte partier og i byråkratiet, mot å støtte oppgraderinger av private boliger. Det mener vi er en feilslått holdning.

– 8 av 10 nordmenn bor i en bolig de eier selv. Den samlede boligmassen i Norge er verdt mer enn halve oljefondet – og er blant de best vedlikeholdte i Europa. Samtidig står boligeierne foran store kostnader, både i form av økte kommunale utgifter og investeringer knyttet til klimaendringer. Da må staten på banen, slik at nødvendige tiltak som energieffektivisering ikke blir for kostbare å gjennomføre.

Tror du vi får ROT-fradrag?

– Vi håper det blir ROT-fradrag for energieffektive tiltak i neste stortingsperiode, men frykter at det heller ikke nå kommer høyt nok på prioriteringslisten. 

– Et ROT-fradrag vil være enkelt å bruke og uten mye byråkrati. Det gjør ordningen rettferdig og tilgjengelig for alle. I tillegg bidrar det til at arbeidet faktisk blir gjort med kvittering og i tråd med regelverket. Det gir husholdningene dokumentasjon – noe som blir stadig viktigere, ikke minst når man skal søke grønne lån. 

– Forskning, blant annet fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), viser at vi trenger tydelige gulrøtter for å få fart på energieffektiviseringen. Det snakkes om støtte på opptil 30 % av kostnadene for å få til en skikkelig grønn oppgradering. I en slik verktøykasse vil et ROT-fradrag være et viktig tiltak. Vi i Huseierne har også foreslått momsfradrag for vinduer, dører og etterisolering.