Treindustri i faresonen

Hva skjer? spurte Optimisten to av våre fremste eksperter på trevarepriser –kategoridirektør for trevare i Optimera, Cato Nilsen og direktør, kategori Pål Erichsen. 

– De hyppige prisøkningene henger først og fremst sammen med at norske skogeiere har økt sin andel eksport av tømmeret sitt til Sverige. Mangel på gran, en svak norsk krone og lavere etterspørsel i Norge er blant grunnene til dette. Det vi nå ser er hvor dårlig dette markedet fungerer – både med tanke på forutsigbarhet og stabilitet, men også hvor sårbare vi er. På sikt er ingen norske aktører tjent med dette. Vi er i full gang med å sage over den greina vi alle sitter på sammen. Dette må vi slutte med, sier Erichsen. 

Usikkerhet bremser prosjekter 

Ifølge kategoridirektør Cato Nilsen gikk prisen på grantømmer opp hele 30 prosent fra 2023 til utgangen av 2024. I januar i år kom det nok en prisøkning. De siste ni årene har prisen på materialer for snekring og tømring, ifølge SSB, økt nesten dobbelt så mye som den generelle prisveksten i Norge. 

Nilsen mener at volatiliteten som treindustrien nå opplever, er med på å skape usikkerhet og svekke stabiliteten som er nødvendig for å øke antall igangsettelser av boliger til et noenlunde normalt nivå. 

– Når vi vet hvor mange nye boliger vi trenger i Norge, er det selvsagt en enorm utfordring når prisene øker så voldsomt. Rundt 35 prosent av materialkostnadene til et nytt hus er treverk og trebaserte produkter. Prisøkninger i denne størrelsesordenen gjør at potensielle husbyggere forståelig nok trekker seg, og våre proffkunder får mindre å gjøre. For oss som videreselger trevirke er dette heller ikke bra, sier Nilsen. 

Videreforedler til sverige 

Norske skogeiere selger også heltømmer direkte over grensen til Sverige, det største eksportmarkedet i Europa innenfor trelast. Dette er et relativt nytt fenomen som allerede nå gjør situasjonen krevende for norske sagbruk. Flere melder om at de i perioder har hatt for lite tømmer til å opprettholde produksjonen, og har stengt ned. 

– For å oppfylle EUs krav til miljø og sporbarhet, og beholde eksportmuligheten, må sagbrukene investere i ny teknologi. Hvis videreforedlingsjobben går til svenske sagbruk i stedet, blir det en utfordring for hele den norske trevareindustrien, sier Nilsen. 

Norske standarder koster 

Pål Erichsen peker også på de unike norske trelastdimensjonene som negativt for prisene. 

– De særnorske dimensjonene som brukes i Norge begrenser vår fleksibilitet og påvirker prisene negativt. Vi har også særnorske krav til kvalitet, og dimensjonene vi bruker krever mer råstoff. 

Samtidig som et prisnivå i det internasjonale markedet blir brukt som en forklaring på prisoppgangen, er vi i praksis ekskludert fra å delta i dette markedet i våre varekjøp. 

Råvaretilgang må sikres 

At det norske markedet nå er helt prisgitt det globale markedet, samtidig som norske innkjøpere ikke kan benytte seg av dette, må ifølge Optimeras direktør for kategori, føre til endringer. 

– Det viktigste er å sørge for en grunnleggende forutsigbarhet for alle som er involvert i trelastbransjen – enten det er snekkeren, industrien eller skogeierne. Det må være en industriell standard for tilgang på råstoff av trevirke. Samtidig må vi snarest mulig tilknytte oss den europeiske standarden for trevirke. Slik det er nå taper vi i alle ender. 

Systemet krever endring 

Ingen av de to ser foreløpig noen tegn til at prisene på trelast skal stabilisere seg eller gå ned. 

– Det er liten grunn til å tro at pristaket er nådd. Så lenge eksporten av tømmer lønner seg for skogeierne, og de ikke er like opptatt av den norske treindustriens behov for tømmer, vil det føre til færre igangsettelser og høyere byggekostnader. Sagbrukene vil slite med å få råd til å gjøre nødvendige grønne investeringer. På sikt er risikoen for skogeierne at de vil få færre kunder, samtidig som prisene de kan ta ut kan bli redusert, sier Erichsen.