Skoleelever bygger kulisser for 60.000 festivalgjester

De har nemlig tegnet og bygget flere av kulissene som brukes på festivalområdet. 

– Det er artig å se at det en har bygget blir tatt i bruk. Når vi kjører forbi, kan jeg si: Det der har jeg bygget, sier en av elevene fra Skjetlein videregående skole, Andreas Skånø Hanger. 

Gjennom våren har byggfagelevene jobbet med fasader, skilt og ferdigelementer til det store arrangementet som skal avholdes på Ladesletta. Der blir arbeidet deres en del av publikumsområdet under to av Trondheims største musikkhelger – med internasjonale toppnavn, norske publikumsfavoritter og titusenvis av feststemte festivalgjester. 

Kulissebyggingen ble gjennomført som et samarbeid mellom Trondheim Stage, Skjetlein, Charlottenlund videregående skole og Optimera. Festivalene trengte fasader, skilt og elementer til aktiveringer på området. NEON trengte også store, opptil fire meter høye, logobokstaver. Elevene får oppdraget, mens Optimera bidrar med materiell, oppfølging og kontakt inn mot skolen underveis. 

– Dette handler ikke bare om festival. Elevene får jobbe med en bestilling, tegninger, materialvalg og en leveranse som skal brukes. For oss er dette en god måte å støtte praktisk læring i yrkesfagene på, sier ansvarlig for prosjektet hos Optimera, Ole Gunnar Løvseth.  

Fra mål til ferdig leveranse 

Elevene får ikke bare beskjed om å snekre noen kulisser. De får mål fra festivalen, lager arbeidsskisser, setter opp materiallister, finner fram materialer, bygger ferdigelementene og maler dem. 

– Vi fikk målene fra festivalen, tegnet og laget arbeidsskisser. Så lagde vi materialliste, fant fram materialer og begynte å bygge, sier førsteårseleven, Kasper Frøseth. 

Det gjør oppgaven mer konkret enn en vanlig skoleøvelse. Kulissene blir ikke stående igjen på verkstedet. De brukes som alt fra pølseboder til pynt – godt synlig for titusener av konsertgjengerne.  

Underveis møtte elevene også utfordringer som ligner hverdagen i bransjen. Mål må tolkes. Noen regner forskjellig. Beskjeder kan variere. Materialer skal være på plass. Til slutt må førsteårselevene lande en løsning de kan bygge videre på. 

– Det var ikke helt rett fram. Vi fikk mål og måtte finne ut mye selv. Det ble en del ulike svar, og mange hadde regnet på veldig forskjellige måter. Til slutt kom vi fram til et endelig svar da vi hadde en felles dialog, sier Skånø Hanger. 

For byggfagslærer Runar Sunde ved Skjetlein Videregående skole er nettopp dette en viktig del av læringen. Praktisk arbeid handler ikke bare om å bruke verktøy, men om å forstå mål, metoder, rekkefølge og kvalitet. 

– Det ble mye repetisjon, men det ga veldig god mengdetrening i bruk av verktøy og arbeidsprosesser. Og når det gjelder frustrasjon, så tror jeg elevene møter noe av det samme ute i arbeidslivet. Spør du fire forskjellige håndverkere om hvordan en oppgave bør løses, kan du få fire forskjellige svar. Det er også en forberedelse på yrkeslivet. 

En oppgave som synes 

Underveis har det vært et mål for Optimera at elevene skal få kjenne på flere av stegene som finnes i vanlige byggeprosjekter: bestilling, mål, materialliste, produksjon, justeringer og ferdig leveranse. 

– Skal ungdom få et godt bilde av byggfagene, må de få prøve oppgaver som betyr noe. Her ser de at materialene, målene, verktøyet og arbeidet henger sammen med et ferdig resultat som andre skal bruke. Det tror vi er viktig for interessen og rekrutteringen til yrket, sier Optimeras Ole Gunnar Løvseth.